Valg'09

Nå som valgkampen nærmer seg blir det lagt enda mer vekt på hva de ulike partiene står for, og hva som har skjedd i løpet av de fire siste årene. Hanskene kommer av, og de aller fleste bruker mer energi på å trekke ned partimotstanderne, enn å snakke om egen politikk. Snakk om sløsing av tid.
Da vi fikk i oppgave å finne forskjeller mellom de ulike partiene, var det hvert fall lett å velge hvem jeg skulle skrive om: Sosialistisk venstreparti(SV) og Fremskrittspartiet(FRP.) Det er de partiene jeg føler står lengst fra hverandre.
SV, med Kristin Halvorsen som partileder, kjemper for et sosialistisk samfunn hvor demokrati står i sentrum. De mener at makten skal være fordelt på alle, som vil si at alle skal ha makt til å kunne være med på å bestemme, ikke minst over en selv. Individualisme, tanken på at man kan klare ting på egen hånd uten å bli styrt, er et viktig punkt for SV.
Når det kommer til skolegang er SV opptatt av at alle skal bli hørt og sett. Vi er alle forskjellige, desto mer viktig er det at vi ser og hjelper hverandre. Statistikken sier at en tredjedel av de som begynner på videregående skole faller ut. Hvorfor? Jo, det faller helt tilbake til barnehagen. Bedre læringsvilkår i barnehage kan bli essensielt for barnets videre utvikling. Så kommer de første skoleårene på barneskolen hvor det er kjempe viktig at lesing, skriving og regning blir tilrettelagt tidlig i skolegangen. I tillegg ser SV samspillet mellom læring, pause, mat, leksehjelp og fysisk aktivitet som en unik læringsmetode for barn og unge. SV mener dette vil gagne barn til å få en bedre skoledag, selv om det også medfører at skoledagen vil bli lengre. Leksehjelp er blitt utprøvd ved flere skoler før, og har en dokumentert effekt. I 2006-2008 iverksatte SV noe som ble kalt Prosjekt leksehjelp og Prosjekt utvidet skoledag. Her prøvde de ut nettopp disse punktene, og kunne konkludere med at det ga en sunnere hverdag, og kunne utgjøre sosiale forskjeller.
En av de aller største hovedsakene til SV er redusering av fattigdom. Når vi da kommer inn på tema helse er det ingen tvil om hva SV mener om den saken. Per dags dato betaler vi nordmenn altfor mye på egenbetalingen innenfor helse- og omsorgssektoren. Egenbetalingen må reduseres, og det er det ingen tvil om. SV mener pengene til å styrke helse- og omsorgssektoren heller burde komme fra skattesystemet.
Innvandringspolitikk- La oss være litt mer som amerikanerne!
Ja, det sa faktisk SVs nestleder Audun Lysbakken. SV, som står for en mer liberal asyl- og flyktningspolitikk mener vi må ta mer vare på innvandrerne som kommer til Norge. Innvandrerne må ikke bli behandlet som en trussel mot landet.
Så var vi over på Fremskrittspartiet(Frp), partiet man enten elsker, eller hater, med Siv Jensen i spissen. Selv mener jeg det hadde vært artig å se hvordan det hadde blitt hvis Frp hadde kommet til makten. Om det hadde blitt kaos eller orden med den borgelige regjeringen, finnes det bare en løsning på. Frp mener blant annet at enkeltmenneske skal styre en selv . Mennesker som mottar offentlige tjeneste, skal få respekt for sine individuelle valg, og ikke umyndiggjøres.
I skolegangen mener Frp at Norge har en enhetsskole. På grunn av teorien til blant annet SV om at alle skal være med, så vil det si for Frp at det er det svakeste ledd som setter standeren. Det er kanskje derfor nåtidens barn/ungdom scorer så dårlig på ulike prøver. De mener temaet lærerutdannelse er noe som det burde blitt gjort noe med for lengst. For å komme oss i toppen av utdannelsessystemet.
Fremskrittspartiet skiller seg kanskje best ut på innvandringspolitikken. De mener alle skal bli behandlet likt, og uten særbehandling. Det er statlig ansvar å motta flyktninger, og derfor bør staten også dekke dokumenterte utgifter inntil syv år med utplassering av flyktninger i kommunene. Veldig mange kommuner oppdager i dag at tilskuddet til mottak og integrering er altfor lite. I tillegg mener Frp at det er bedre å hjelpe flyktninger i landa de bor, enn i Norge. Her er noen punkter i forhold til innvandrerpolitikken og Frp:

•at Norges mottak av mennesker fra land utenfor den vestlige kulturkrets begrenses kraftig. Dette omfatter flyktninger, asylsøkere og de som gis opphold av humanitære årsaker
•innføre en aktiv integreringspolitikk som bygger på de reglene, normene og verdiene som
•innføre en aktiv integreringspolitikk som bygger på de reglene, normene og verdiene som skal være felles for hele befolkningen, og som må gå foran hensynet til enkeltgrupper
•at kriteriene for å gi asyl skal tolkes strengt og innvandringsstoppen håndheves effektivt
•at de som kommer til Norge som resultat av familieinnvandring, ikke gis rett til ny eller videre familieinnvandring
•innføre veto mot etablering av asylmottak i egen kommune
•begrense familieinnvandringsordningen til ektefelle over 24 år, og egne barn under 18 år
•innføre tilknytningskrav i forbindelse med familieinnvandring. Tilknytningskravet faller bort når herboende har fylt 28 år
•innføre språk- og kunnskapstest som voksne familieinnvandrere må bestå i hjemlandet før de kan få opphold i Norge
•ha respekt for kirkerommet, men ikke akseptere kirkeasyl. Kirkeasylanter pågripes straks og sendes ut av landet
•ta avstand fra enhver form for rasisme
•avskaffe alle lovregler og forvaltningsmessig praksis som innebærer forskjellsbehandling basert på religion, kultur eller etnisk bakgrunn
•at mottak og bosetting av flyktninger må avgjøres av den enkelte kommune selv og ikke kunne pålegges av statlige myndigheter
•gå kritisk gjennom offentlig støtte til organisasjoner og foreninger hvor etnisk bakgrunn eller felles hjemland er kriterium for medlemskap
•at de som innvilges beskyttelse gjennom asyl eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, kun får midlertidig oppholds- og arbeidstillatelse, og følgelig må reise hjem når forholdene i hjemlandet er trygge
•at flyselskaper som bringer asylsøkere uten identitetspapirer til Norge, bøtelegges og pålegges å returnere asylsøkerne
•at innvandrere og asylsøkere som kommer fra områder med stor sykdomsrisiko, gjennomgår en obligatorisk helsetest
Et annet stort tema er helse. Mange stiller seg usikker til Frps tankegang, og mener den likner mer og mer Usa sin. Her er hvorfor:
- Mer valgfrihet for brukerne av helsevesenet og i eldreomsorgen.
- Langt flere private sykehus og omsorgsleverandører enn i dag.
- Sterkere juridiske rettigheter for pasienter og brukere.
- Folketrygden skal gi deg en sjekk når du trenger behandling. Deretter går du på helseshopping.

Dette mener Frp vil skape mer ”flyt” i helse-og omsorgssektoren, men det handler egentlig om størrelsen på lommeboka.
Opplysningstiden gikk ut på mange ting. Blant annet at religion spilte en mindre viktig rolle, det var krav på menneskerettigheter, sekularisering, store framskritt innen filosofi og vitenskap og liknende. Jeg mener Frp bryter litt når det kommer til verdiene i innvandringspolitikk. Det hjelper ikke hvor mye de pynter rundt det, de vil fortsatt ikke ha de i landet. Det virker som om partiet tar seg selv veldig høytidelig fordi de tenker så ”annerledes.” Hvordan valget kommer til å ende, kan jeg ikke uttale meg om. Men, det er ingen tvil om at mellom Sv og Frp, så går min stemme til….. Sv;)

Den misunnelige frisøren

Sist fredag så vi filmen Min misunnelige frisør, som er basert på boken Den misunnelige frisøren, skrevet av Lars Saabye Christensen. Hovedmålet med å se filmen var at vi i ettertid skulle analysere en adaptasjon av filmen og boken.


Det aller første jeg la merke til var menneskebeskrivelsene i boka! Jeg fikk et helt annet inntrykk av menneskene i boka, enn de på filmen. Forfatteren skriver blant annet at Frank er slank, mens Bent har lagt på seg litt. Ser meg ikke akkurat enig i disse beskrivelsene.

For at en film ikke skal vare ut i det uendelige er man nødt til å kutte ned på ”små-detaljer.” Når man leser en bok, og ser filmen etterpå er det normalt å sitte igjen med en følelse som tilsier: ”filmen var bra, men jeg venta på..” Det som overrasket meg var at jeg fikk denne følelsen- omvendt. I filmen så handler alt om trekantdramaet mellom Frank, Bent og Susie. Men, i novella blir Susie så vidt nevnt. Det som skjer er at filmen og boken som skulle være så like, blir plutselig ikke så like allikevel. Andre eksempler er den hemmelige telefonen Bent får i boken, og Franks deltagelse i NM i filmen. Et siste viktig punkt er at Bent ender opp med å bli skallet(!) i boka, men kun ”dårlig klipt” i filmen. Ikke skjønner jeg hvorfor, det hadde vært en kul effekt å få med i filmen;)

Det blir mer og mer populært å lage film, serier og tegneserier av bøker. Det finnes ikke noe fasitsvar på om du må lese boka, eller se filmen først for å forstå poenget. De fleste finner det mest naturlig å lese boka først, men det vil uansett bli mange forskjellige tolkninger. Det finnes gode, som det finnes dårlige adaptasjoner. Selv synes jeg denne adaptasjonen var helt grei. Derimot: hvis jeg kun hadde sett filmen, så er det ikke sikkert jeg hadde skjønt en som bare hadde lest boka. Så store forskjeller var det faktisk.

Min første blogg

Hei!

Først og fremst vil jeg legge fram at dette er min aller første blogg. Jeg har alltid likt og lese andre sine blogger, men det har ikke streifet meg å lage en egen. Det er nok fordi jeg ikke vil dele alt jeg tenker med andre. Selv om jeg synes det er helt gret at andre gjør det. Grunnen for at denne bloggen er blitt opprettet er fordi vi skal bruke den i skolesammenhenger. Det er hovedsakelig i fagene norsk, historie og religion og etikk som bloggen skal brukes til. I disse fagene har vi Audhild, som fikk oss med på denne bloggingen. Hvor jevnlige oppdateringer det vil bli vet jeg ikke, i og med jeg kun kommer til å bruke bloggen til skoleoppgaver;)